k i n o

 I går kveld, søndag, dro vi på kinoen her i Estelí! Vi var egentlig likegyldige til hvilken film som ble vist, det mest spennende var å sjekke ut hvilke fasiliteter kinoen kunne by på. Billetten kostet 30 córdobas; altså 10 kroner. På kinoen viser de én film for barn som går kokka seks, og én film for voksne, den går klokka åtte. Vi var spente på om man kunne sette seg hvor man ville i salen, om de solgte popcorn og om det ville være mange andre der. Vi "bunkret" opp med hver vår kjærlighet (vi kjører et litt striks godteriregime her), og gikk inn i salen ca ti på åtte. Vi følte oss litt ensomme der vi satt helt alene i den store, mørke salen, men egentlig var det litt deilig også. Etterhvert tusla det inn noen kjærestepar også. Vi satt nesten fremst i salen, men allikevel var det et hav mellom oss og lerrettet. Så kom det en mann fram, hoppet over sperringa, og satte i gang filmen; framviseren sto foran publikum! Vi moret oss litt med det før filmen satte i gang. Vi så The Timetravelers Wife - eller Te amaré por siempre som den heter her. Det betyr noe á la Jeg vil elske deg for alltid. Allerede ved introen skjønte jeg at denne filmen var utrolig dårlig. Plottet var urealistisk, og det var litt vanskelig å følge handlingen. Noen av scenene så ut som om de var hentet rett ut fra 90-tallets reklamer for Timotei shampoo. Det var uansett moro å gå på kino, og når kinoen har så fin utsmykning (siste bildet) er jo alt bare stas!