g r a n a d a

Forrige helg var vi i Nicaraguas store koloniby - Granada. Vi var blitt fortalt at Granada var veldig vakker, men at den kunne fremstå som vel polert, de fleste fasader er plettfrie, og noen mente at byen manglet sjarm. Jeg hadde derfor lave forventninger, men endte opp rimelig imponert. Byen har litt større bygninger enn vi er vant med fra Estelí og de andre byene vi har besøkt, de er ofte på to etasjer, og strekker seg litt lenger gatelangs også. Byen har mange kirker, og de aller fleste er plettfrie i fasaden. Byen var preget av turisme, men ikke på en plagsom måte. For det meste var det pensjonerte nord-amerikanere som skulle oppleve verden, og oss. VI bodde på et veldig hyggelig hostell som heter La Libertad. Der var det avslappet og rolig stemning, og en grønn og hyggelig patio med mange hengekøyer. Hostellet hadde også en egen folkevognbuss som vi fikk teste ut da vi skulle til Laguna de Apoyo. På fredag morgen dro vi til en naboby som heter Masaya, som er kjent for markedet sitt. Vi ble først henvist til det nye markedet. Det var ... skuffende. De solgte plast og kjøtt og grønnsaker, mens vi hadde hørt om det flotte kunsthåndverket de solgte der. Vi spurte en politimann, og fikk klarhet i at det finnes to markeder, det vi ville på var det gamle markedet. Da vi kom fram ble vi møtt av hengekøyer i alle farger, og diverse treprodukter og andre mer eller mindre fine suvenirer. Vi fikk kjøpt oss det vi kom for og mere til, nå må jeg bare finne et sted jeg kan henge opp hengekøya... Lørdag kveld i Granada ble en studie i kriminalitet og tilfeldigheter. Strømmen gikk intet mindre enn SEKS ganger, og hver gang den ble borte kom det som en overraskelse på flere, som satte i å hyle. Det var andre som dro nytte av strømbruddet; de små lommetyvene så sitt snitt til å få inn litt ekstra denne kvelden. Nina ferska en minibande med tiåringer mens vi var inne på Eskimo for å kjøpe oss is. Strømmen var borte, og alt lyset vi fikk kom fra et stakkars stearinlys. Mens den ene gutten distraherte paret, krøyp den andre gutten langs gulvet, og mot veska til den intetanende turisten. I det han åpna veska reagerte Nina lynraskt, og ropte til ham. Guttene løp ut, uten å ha fått med seg noe av verdi. Litt ekkelt å se at små barn gjør sånt, og vi holdt alle ekstra på veska der vi gikk oppover gata i totalt mørke.