c h o c o h o l i c s ?

Vi var på sjokoladefabrikken El Castillo del Cacao i Matagalpa. Denne utflukten så vi fram til alle som en, og jeg fikk faktisk sommerfugler i magen når jeg tenkte på at jeg skulle få oppleve en sjokoladefabrikk. Sjokoladene fra fabrikken har vi sett til salgs på de litt ungdommelige cafeene her i Estelí. Klokka ni lørdag morgen dro vi avgårde, seks jenter fra Norge, et voksent par fra USA, og en gutt fra Tyskland. Vi hadde ordnet oss en guide som snakket engelsk. Navnet på fabrikken betyr Kakaoslottet, og selve fabrikken ligger i en liten borg litt oppi høyden, med en stor hage rundt. På fabrikken jobber det mellom to og fire damer. Da fabrikken ble startet opp for fem år siden, var ideen at sjokoladen skulle være 100% organisk, og at fabrikken skulle gi arbeid til enslige mødre. Derfor har det bare jobbet kvinner i produksjonen. Vi fikk først en innføring i kakaoens historie og egenskaper, før vi fikk komme inn på fabrikken. Der gikk vi trinnvis gjennom produksjonen, fra bønnene kommer inn til fabrikken, helt til sjokoladene er ferdig pakket. Alt foregår så og si manuelt. Bønnene skilles fra skallet mellom to steiner, før de sendes gjennom en maskin for å fjerne skallrestene. Skallet bruker de som gjødsel på trærne rundt slottet - slik sørger de for at alt av kakaofrukten blir brukt! Deretter blandes bønnene med sukker, og så males de til en slags paste. De bruker det naturlige kakaosmøret i sjokoladen for å binde alt sammen. De to damene jobbet hardt for å blande pasten, og den måtte gjennom maskinen flere ganger for å få rett konsistens. Deretter ble sjokoladen blandet med andre tilsetninger, for eksempel cashewnøtter, kaffe, eller små biter av kakaobønner., før de ble lagt i former og satt til kjøling. Alle sjokoladene blir pakket for hånd - jeg trodde jeg skulle svime av da jeg så at etikettene limes på med de samme papirlimstiftene som vi bruker i barnehagen. Jeg ble veldig imponert over innsatsen til disse damene - de jobber virkelig hardt. I Estelí er disse sjokoladene ganske dyre (etter nicaraguensk standard), men etter å sett arbeidet som ligger bak disse små sjokoladene, må jeg si at de er verdt prisen. Jeg fikk ikke helt med meg hvor mye de produserer om dagen, men de andre jentene sier at det er rundt 500 sjokolader. Vi fikk selvfølgelig smake - både på kakaobønnene, kakaopaste med 50% og 75% kakao, og til slutt den ferdige sjokoladen med cashewnøtter i. Det skulle noen biter til før jeg vente meg til smaken, den var sterk og fyldig, og med mye mer kakaosmak enn andre mørke sjokolader jeg har smakt. Men - etter tilvenningsprosessen ble sjokoladen veldig god! Den var ganske mektig, så det er neppe noen sjokolade man fråtser i, men med en kopp kaffe tror jeg det blir perfekt. Som om vi ikke hadde fått nok sjokolade allerede, ble turen avsluttet med brownies bakt på bakekakaoen fra fabrikken. Selvfølgelig måtte vi kjøpe med oss noen sjokolader - bare så synd at vi bare spiser godteri på lørdager...