l e ó n

Vi har hatt fine dager i León! Vi dro med bussen tidlig lørdag morgen, klokka 06:45. Vi var spente på hva slags buss vi skulle reise med, de fleste bussene her er avlagte skolebusser fra USA, de kalles ordinarios, og  er ikke særlig komfortable for langturer. Vi var rimelig letta da vi så at vi skulle reise med en såkalt expreso. Disse går ikke nødvendigvis mye fortere, men er mer komfortable og nyere. Det er også litt dyrere, men  å reise i "luksus" for 17NOK er absolutt verdt det. Turen til León tok cirka 2 1/2 time. Hele turen ble lydsatt med Radio Estelí, og for hver halvtime ble lyden skrudd opp noen hakk. Det funka helt greit så lenge det var signaler til radioen, men etter en halv time med skurrende radiolyd mellom fjellene var jeg ganske lei. Til søster Kristine: En av sangene som ble spilt var How Do I Get You Alone, originalt med Heart, men nå på spansk med en eller annen tilfeldig dame. Er ikke du litt fan av den sangen? Uansett gikk tankene mine direkte til deg i det åttitallstrommene slo til. Etter en kort tur innom hostellet, dro vi til stranda med en gang. Seks jenter inn i én taxi var litt trangt, men veldig morsomt. Vel framme på stranda ble vi mildt sagt skuffa. Det så ut som ei elv mer enn et hav, og over alt fløy de store svarte rovfuglene og ventet på kadavre de kunne forsyne seg av. Vi tenkte at jaja, det er jo ved sjøen, og la oss ned. Etter få minutter blåste det opp, og hele venstresiden av kroppen ble pisket av sandkorn i stor fart, og vi jamret og bar oss. Men - vi skulle jo være på stranda, så vi holdt ut. Etter litt bredte det seg en helt uutholdelig stank over stranda. Jeg er litt usikker på hva det var, men det lukta som en blanding av dødt dyr, hestemøkk og søppel. Vi beit tenna sammen, helt til Kine og Caroline kom tilbake fra tur og sa at de hadde funnet et sted med café, og uten fugler og ekkel lukt. Vi var raske med å samle sammen sakene våre, og bega oss ut på leiting. Lykken var stor da vi kom fram - etter den første skuffelsen var dette rene paradiset i forhold! Vi koste oss og svetta, og de andre bada i de gigantiske bølgene. De som kjenner meg litt mer enn godt veit at jeg får rimelig fort panikk i bølger, så jeg holdt meg for det meste på land. Da vi skulle ringe etter en taxi fikk vi tilbud om å i stedet sitte på med den amerikanske eks-hippien som vi tror eide komplekset Playa Roca. Vi takket ja, og fikk erfare å være skikkelig lokale, der vi satt seks jenter bakpå lasteplanet. Regler for hva som er lov og ikke i trafikken er mildt sagt litt løsere enn hjemme i Norge. På kvelden gikk vi ut i byen, spiste, og drakk veldig gode mojitos. Etterpå gikk vi og titta litt rundt, da vi helt tilfeldig ramla over en gatefest! Det var reggaeband og dansing, og det fløt av rom. Vi dansa med og drakk kalde øl, og hadde det veldig, veldig moro! Søndagen gikk også med til strand og behagelig liv. På vei hjem fra stranda haika vi med en pick-up, og mennene i bilen var veldig hyggelige. Vi kjørte litt i rykk og napp, de var nemlig sivilingeniører og jobbet med veinettet i Nicaragua. Plutselig stoppet vi, da de måtte måle en stein som hadde ødelagt autovernet. Vi var uansett fornøyde, de kjøpte tre flasker vann til oss før vi kjørte avgårde, og vi kom oss hjem helt gratis. At sjåføren tok seg en pils underveis snakker vi ikke så høyt om... Alt gikk uansett bra, og vi koste oss nok en kveld i León. I dag tittet vi bare litt rundt i butikkene før vi dro hjem igjen med bussen. Denne gangen kom musikken fra DVD med musikkvideoer fra 80-tallet - noe som var veldig underholdende. I León var det mange fine og fargerike hus, men jeg rakk ikke helt å ta bilder av dem. Det får jeg gjøre neste gang, for vi reiser definitivt tilbake!