m a t a g a l p a

Fredag morgen dro vi en kort tur til Matagalpa, en by som ligger en og en halv time fra Estelí. Vi dro med ett mål for øye - sjokoladefabrikken El Castillo del Cacao (Den skal dere få lese mere om siden). Bussturen til Matagalpa var preget av menneskene ombord i bussen. Først ut var kvinnen som stilte seg opp med sin funksjonshemmede sønn på armen, og ba høyt og lenge til Gud. Etterpå holdt hun en appell om hvorfor vi skulle gi henne penger. Etter henne kom det en mann som stilte seg i midtgangen. Han hadde med seg ansiktskremer som han skulle selge. Først holdt han en lengre tale om fordelene med kremen, før han gikk en runde gjennom bussen så folk kunne se nærmere på den. Deretter kom vår favoritt - dama som solgte sammenleggbare tannbørster, kulepenn med lommelykt og sukkertøy. Alt var selvfølgelig veldig kjekt å ha med på bussturen mellom Estelí og Matagalpa. Sistemann ut foran i bussen var en ti år gammel gutt. Han åpnet med å si at han var kanskje bare et barn, men han kunne like godt tale Guds ord. Deretter fikk vi en oppvisning i ekte predikanttalent. Jeg er usikker på hvilken menighet han var fra, men vi gjetter noe litt ekstremt. Han brølte når han snakket, og gestikulerte og ropte og holdt en intens bønn mot slutten. På veien stoppet bussen på en holdeplass inne på et marked. Plutselig hang det selgere i alle vinduer som pushet løk, tomater og diverse varmretter. Vel fremme i Matagalpa fant vi et hyggelig hotell midt i sentrum. Der hadde vi to etasjer nesten helt for oss selv, med en felles stue og veranda. Det var som å være inne i ei gammel seilskute, alt var i mørkt tre, og alt var litt skakt. Vi gikk rundt i byen og titta i butikker hele dagen. Blant annet var vi innom en bruktbutikk der jeg plutselig kom over en gryte/panne fra norske Cathrineholm med snøkrystallmønster. Vi var også innom Matagalpa Tours for å bestille omvisning på sjokoladefabrikken. Der ble vi tipset om en kaffebar som het Barista - der hadde de veldig god iskaffe! Senere på kvelden dro vi på en veldig hyggelig italiensk restaurant. På lørdag morgen dro vi til sjokoladefabrikken, og etter det gikk vi litt rundt i byen igjen før vi dro hjem til Estelí på ettermiddagen. Matagalpa var hakket mer utviklet enn Estelí, blant annet hadde de rullestolramper på fortauene, og kildesortering av søppel. Vi traff på mange hyggelige og hjelpsomme mennesker, og koste oss masse i Matagalpa!