v i d a f e l i z

Denne uka begynte vi i barnehagene. Nina, Karoline K og jeg er i en barnehage som heter Vida Feliz, noe som betyr noe liknende Lykkelig Liv. Barnehagen ligger i tilknytning til et privat hus, og har én aula, altså ett klasserom, og én maestra, som blir som vår førskolelærer. I tillegg får læreren hjelp av hun som eier huset, både til matlaging, stell og soving. I barnehagen går det 24 barn i alderen 2-5 år. Avdelingen er en såkalt multinivel, det vil si at første (3 år), andre (4 år) og tredje nivå (5 år) er i samme klasse. Dette var også første dagen for barna etter ferien, og av de 19 barna som var der den dagen, var 16 helt nye. Vi ble så og si kastet inn i barnehagehverdagen, da de største barna ble satt til aktiviteter, og de små ble overlatt til oss. Vi fikk bare beskjed om å aktivisere dem, uten videre instrukser. Vi ble nesten som lammet, alt vi har lært om barn og spansk var plutselig helt borte. Kanskje hadde det noe å gjøre med at hun som fulgte oss til barnehagen presenterte oss som eksperter på barn. Prestasjonsangst? Vi kom oss gjennom dagen, selv om det vanskelig med språk og mange nye barn. Da vi gikk klokka tolv hadde barna fått middag, og så skulle de sove. Alle barna sover fra tolv på ettermiddagen. Hvor lenge de sover veit jeg ikke, for vi har bare vært der frem til soving hittil. Vi kommer til å rullere litt på vaktene etterhvert, så vi får sett alle delene av dagen. Vi var forberedt på en veldig fattig barnehage, med få ressurser og nesten ingen leker. Barnehagen har ei hylle med leker, men de fleste er ødelagte. Barnehagen har ikke et eget uteområde, men barna får være ute ved inngangspartiet til barnehagen. Det tilsvarer et område på kanskje 8 kvadratmeter. Det er ingen lekeapparater ute, så for det meste løper de fram og tilbake. Hverdagen er ganske annerledes fra den norske, dagen er detaljplanlagt, og barna må være veldig tålmodige ettersom de bare har en lærer. Mesteparten av dagen blir tilbragt i stoler, enten inne eller ute. Dagene gikk lettere på onsdag og torsdag, språket kommer raskere, og vi tar litt mer plass. På torsdag hadde vi lang sangstund ute med norske sanger. Det var veldig populært hos noen av jentene, som etter hver sang ba pent om "una canción más. !Una de Noruega!" Altså; "En sang til. Fra Norge!". Vi merker at vårt syn på hva som er viktig for disse barna er noe ulikt fra lærerens syn, og det kan til tider være litt utfordrende. Vi skal være i denne barnehagen i fire uker til - det blir spennende!